Slow time på Sri Lanka

Sovne til lyden av kraftige bølger som slår mot stranda og aircondition-sus. Våkne til gekko-knitring og sus i palmeblader. Livet er ikke så aller verst på Sri Lanka!

Det tok noen dager å lande, men vi har hatt skikkelig godt av å være lenge på ett sted og med en litt enklere standard enn det vi kanskje har bortskjemt oss selv med tidligere på turen. Vi er jo tross alt backpackere på tur, og trenger litt standardvariasjoner. Så om huset på stranda ligger litt for seg selv, det er lavsesong på øya, få andre turister og bølger som er for kraftige til å bade i – så nyter vi egentlig rolige dager. De tok bare litt tid å venne seg til.

Omtrent slik ser dagene ut: Vi våkner i 7-8 tida, når lyset trenger inn i rommet. Ungene bruker litt tid på å vekke oss voksne, Halvor ofte med beskjeder som: ” Nå er det morgen, jeg trenger mat!” Vi står opp, tusler inn på kjøkkenet (åpner døra litt på gløtt for å sjekke om det har falt en iguan ned kjøkkengulvet i løpet av natta) setter på tevann, steker egg og rister toast. Frokost på verandaen, akkompagnert av ivrige fluer dersom måltidet inntas for sakte. Deretter tusler ungene inn igjen og legger seg under vifta og ser litt på film, hører lydbok eller musikk på vår alles kjære Ipad – og vi sitter igjen i fluktstolene på verandaen, i lett bris og leser bok (K) og følger med på båttrafikken (T). Noen ganger er formiddagene korte, og andre dager later vi oss til langt på dag.

Ingeborg er blitt ivrig på “førskole”-tid den siste uken, og har snart jobbet seg gjennom hele alfabetet. Det måtte noen oppfordringer til, men da hun først kom igang og oppdaget at hun klarte det (!) har hun holdt på med bokstaver, tall og ord i Lek&Lær- bøkene sine. Rollespill gjennomføres også ofte, og Halvor har endelig steget i gradene fra hund (som har vært hans faste rolle i lang tid!) til både elev, pasient, far og butikkunde. Strengt regissert av storesøster, men hun er nå også mottagelig for innspill og ville vendinger i historien fra en kreativ lillebror. Sakte dager synes å ha positiv sammenheng med harmoni, det er mindre krangling nå enn det var tidligere på turen. Kanskje de endelig har forstått at de må lene seg på hverandre som lekekamerater, når det er ikke så mange andre å ta av?

Vi henger sjeldent rundt huset hele dagen, til det blir det for varmt når det det ikke går an å dyppe seg skikkelig på stranda nedenfor. Vi har vært et par dager i bassenget på et deilig oasehotell i Talalla, ca 15 minutter unna på tuk-tuk. Der de også har supergod mat, og første dagen vi var der var mange gjester og buffet både til lunsj og middag. Det er nok to av de beste måltidene vi har hatt så langt. Deilig å bade i basseng, med mulighet for svømme- og dykke-ned-på-bunnen trening. To dager har vi også tatt turen til Mirissa, en av de fineste strendene her i sør. Stranda er formet som en halvmåne, og dermed litt skjermet så der er det mye bedre å bade. I tillegg er det badevakter, masse strandkafeer, flere turister som oss og rett og slett litt liv! Lett å komme i prat med andre på tur, deilig med duggkalde øl i solnedgangen på stranda.

Roshan (broren til Zara huseier og vår faste guide/sjåfør) har vist oss noen av severdighetene ett par av de andre dagene; et “blowhole” der det sprutet vann 30 m rett opp når bølgene traff klippene, diverse templer, vi har klatret opp i fyret som hver kveld kaster lys inn på rommet vårt, og i går klatret vi opp 564 trappetrinn opp på et tempel oppå en svær stein. Det gøyeste, syns iallefall Ingeborg, er allikevel å se på livet som ruller forbi når vi knatrer avgårde i 30 km/t på landeveien i tuk-tuken vår. Mange blikk og folk som vinker, da vi er hakket blondere enn de fleste vi møter på vår vei her nede.

Huset har hage med både kokospalmer og banantrær, og en dag fikk vi hjelp av naboen til å hente ned kokosnøtter. Han må være bortimot 100 år, tynn som en strek og kun ikledd i et lendeklede og ved hjelp av en taustump mellom stortærne klatret han, lett som en lek, til topps i de 10 meter høye palmene. Også lærte vi litt nytt om kokosnøtter: Det er de vanlige, som er grønne når de henger der oppe og som har tynn, litt vannaktig kokosnøttsaft i seg når de åpnes. Så har vi king-cocnuts, som er den mer ekskusive varianten. Bedre juice inni, og mer smak på kokosnøtt”kjøttet”. De gamle og hårete kokosnøttene har vi ikke sett i noen trær, så vet ikke helt hvordan de blir slik, men de har iallefall det søteste og hardeste kjøttet og er de som blir til kokosmassen vi får kjøpt hjemme. Skallet brukes forøvrig til å lage tau av. Så lærte vi det! Kokosnøttplukkemannen fikk noen lapper for å hjelpe oss, og det kan synes som de har gått med til flaskefôr på liquor-storen oppi gata, for de siste kveldene når vi har kommet hjem har han vært ualminnelig blid!

I nabohuset har vi ikke helt funnet ut hvor mange som bor, men det er iallefall tre generasjoner. Flere ganger har det vært et søskenpar på 7 og 8 år på besøk der – og ungene klarer fint å leike sammen uten språk. De er veldig søte, og prater pittelitt engelsk. De har leiket med småfigurene som Ingeborg og Halvor har i sekken, gutta har vært gjennom litt pistol-og-børse skyting med treplanker som gevær, jentene har lakket negler og de har plasket litt i bølgene nede på stranda.

I dag er jeg for aller første gang aleine i huset. Thor og ungene er på krokodillesafari oppover på elven. Jeg har fått den tredje runden med ryggvondt, og fant ut av det var bedre å bli igjen her utstrakt på en madrass på verandaen enn humpende i en båt. Det er egentlig slett ikke å forakte, og jeg tror det er første aleine-dagen min på hele turen! Før vi dro hadde vi tenkt at vi skulle være flinke til å ta oss litt voksentid innimellom, men når man er på veien har det verken vært behov eller mulighet for det. Å gå ut for å ta seg en øl om kvelden er liksom ikke noe alternativ her i Matara..

Tror jeg tar meg en lur mens jeg venter!

7 thoughts on “Slow time på Sri Lanka

  1. Høres ut som et bra sted hvis man skal stresse ned. Håper ryggen blir fort bra i varmen! Her var det minusgrader i natt.Send sms når tilbake i Jakarta

  2. Fint å lese om dagene deres! Her på Kampen er høsten kommet – og høstferien! Vi tre drar til New York på familiebesøk og i bryllup på onsdag. Hils og god bedring med rygg! Ragnhild

Leave a Reply