Veien = målet!

Nå er vi skikkelige backpackere – på interrail i Japan! Mest med Shinkansen, det supereffektive, superfunksjonelle toget som stadig utløser ” Jeg elsker dette landet, det er fuckings genialt!”-kommentarer fra Thor. Men vi har også kjørt endel t-bane, buss og litt taxi. I tillegg til at ungene bruker backpacker-bagene som transporthester når vi er på jernbanestasjoner o.l.

Dagstur til varme kilder
De siste fire dagene har vi vært i Kyoto. Det var litt grått og vått de første dagene, og etter å ha tuslet rundt med paraply og sjekket ut templene nabolaget en dag fant vi ut at værmeldingen var bedre nordover og tok oss en dagstur opp til Kinosaki, et onsen-badested på kysten mot Japanhavet. Turen opp tok ca 2 1/2 time og gikk knirkefritt med ekspresstog. Vi hadde bunkret opp med mat fra noen av de utallige sjappene som selger bento-bokser på jernbanastasjonen, fyllt til randen med sushi og andre kalde lekkerbiskener. Et onsen er rett og slett et navn på varme kilder. Noen ganger befinner de seg inne i hus, som her, og andre ganger i kulper ute i naturen. Som termene i Italia 🙂 Vi fikk testet ut et par av dem, det ene hadde både fryserom, iskulp, boblebad og massasje. Det er kjønnsdelt, så alle tusler rundt nakne. Ikke noe å bekymre seg for ift renhold, for de skrubber seg både lenge og vel med både såpe og vann før de går uti. Rene ritualet, sittende på krakker, i alle aldre og utgaver. Ingeborg og Halvor hoppet fra kulp til kulp og koste seg, men jeg vet ikke helt om vi fulgte onsen-reglene ift støy og sprut…

Innstillt på grunn av regn ..
Togene i Japan har som nevnt gått på minuttet, i følge den opplyste mannen min er Shinkansen kun 36 sekunder forsinket i snitt på landsbasis! Lokaltogene ligner imidlertid litt mer på NSB. Etter en lang dag i Kinosaki skulle vi ta ekspresstoget hjem til Kyoto ca kl halv sju. Men det var innstillt på grunn av regn, ble vi fortalt på vei gjennom billettkontrollen. Som vanlig ble vi litt lost in translation når de forsøkte å forklare oss hva vi skulle gjøre, men de hadde selvsagt vært ute for dette før og hadde det forklart, men vanlige bokstaver, på et ark. Fem lokaltog, fire togbytter, et nytt bekjentskap med ei ung jente som brettet origamifugler og baller til ungene, og nesten fem timer senere var vi tilbake på hotellet. Det er merkelig det der med språk: når du blir snakket til på gebrokkent engelsk, svarer man automatisk tilbake på noe tilsvarende. Gjerne iblandet litt norsk, og kanskje til og med litt spansk-italiensk. Akkurat som det skulle hjelpe.

Buss, trikk og sykkel i Kyoto
Dagen etter skulle vi på sightseeing i utkanten av Kyoto, i Arashiyama. Der skulle det finnes både templer, bambusskog og et anseelig antall apekatter. Vi tuslet ned til t-banen, ble vennlig vist videre til buss med et kart i hånden som indikerte plassering og korrekt busstopp. Det er jo opplagt mye lettere å navigere når de har merket alle holdeplasser og stopp på både buss og t-bane med både bokstav og nummer. Ikke rart turister i Oslo sliter med å finne øst og vest og Frognerseteren på Oslo Sporveier. Se og lær av våre venner i Østen, som turist i Japan går det lett som en lek!

Da vi kom frem leide vi sykler med barneseter (de hadde ikke barnesykler …), og tråkket oss rundt gjennom tempelparker og bambusskoger (tenk på filmen Crouching tiger, hidden dragon, slik så det ut) – kun avbrutt av nudellunsj, en kald øl langs elvebredden og ett par is.
På turen tilbake til byen sovnet begge ungene, og måtte bæres ut av trikken. Etter et par kvartaler sov de fortsatt, det begynte å bli tungt å bære – og Kristin fant ut at det var på tide at Thor fikk klippet seg da vi passerte en rekke frisørsalonger på veien. Vi entret en av dem, dumpet hver vår unge ned på ventebenken – og de ble raskt tullet inn i et fleecepledd av en hyggelig frisørdame. Thor fikk deretter den korteste sveisen han har hatt på lenge av en noget feminin japansk unggutt, riktig så luftig ble det. Fin dag!

Tokyo, here we are!
Nå sitter jeg på hotellrommet i 9.etasje, det er mørkt både inne og ute siden alle de andre sover og jeg ser utover den neonblinkende skylinen i Tokyo. Akkurat samme utsikt som på filmen Lost in translation faktisk! Vi omrokkerte litt på reiseruten og hadde derfor ikke bestilt hotell før vi kom hit, men fikk et veldig fint rom på last-minute-booking. Fra i morgen skal vi bo tre netter på et leilighetshotell i samme nabolag. Blir greit å kunne spise frokost “hjemme”, det er grenser for hvor fristende det er med fisk og suppe til frokost.

Ellers skal vi ta dagene som de kommer, vi blir neppe ferdige med Tokyo før vi må reise videre. Og det er heller ikke alltid vi får gjort det vi har tenkt i løpet av en dagen, noen ganger blir avstikkerne de beste opplevelsene og andre ganger stopper det rett og slett opp fordi ungene er helt i vinkel. Slik er dagene på tur; masse tid sammen, en god del interessante ( og et godt utvalg ganske uinteressante) samtaler som vi trolig ikke hadde hatt/hatt tid til hjemme, samt en god del diskusjoner, krangler og trollete oppførsel som statistisk sett ofte utløses av lavt blodsukker hos både store og små. Men vi skal jo ikke rekke noe spesielt, og vi samler ikke på World Heritage Sites. Turen i seg selv er fortsatt målet – om den av grunner nevnt over ikke alltid er så avslappende som de to voksne ideéllt sett kunne tenke seg …

Flere rapporter følger – Sayonara!

20130827-224033.jpg

20130827-224047.jpg

20130827-224123.jpg

20130827-224142.jpg

20130827-224203.jpg

20130827-224229.jpg

20130827-224257.jpg

3 thoughts on “Veien = målet!

  1. Fantastisk! – Flotte bilder av fine folk – ser ut som dere har det helt supert på tur! Var i Japan i sommer – utrolig bra land! Nyt og ha en fortsatt fin tur! Hils masse til Ingeborg og Halvor! (Svenja tipset om bloggen, så måtte jeg jo inn å kikke)

Leave a Reply